Grunnlag for Intelligent Design (ID)

Fra 'Darwins Doubt' (S.Meyer, kap 17. {Understreking og kursivering er ved oversetteren.}

Intelligent Design (ID) bekrefter at det er visse trekk ved levende vesener som er best forklart ved at de er designet av en faktisk/virkelig intelligens. En bevisst og fornuftig agent, en bevissthet, i motsetning til en materialistisk prosess. ID benekter ikke evolusjon-definert som en forandring over tid.., men den sår tvil om Darwins teori at årsaken til større biologiske endringer og tilsynelatende design, er totalt blind og ikke-styrt.

ID adresserer et nøkkel-vitenskapelig spørsmål, som lenge har vært adressert: Er tilstedeværelse av design virkelig eller tilsynelatende?
Etter at rent materialistiske teorier feiler i å forklare flere av de mest slående tilsynekomster av design i Cambriske dyrearter, inkludert nærvær av kompleks, spesifisert og funksjonell informasjon, i tillegg til andre komplekse tilpasninger, -ja så må det være lov å tenke at designede egenskapene, ikke bare tilsynelatende er designet.

Enten oppsto liv bare som resultat av helt ikke-styrte materialistiske prosesser, eller så spilte en veiledende eller intelligent designer en rolle. Levende systemer fremviser avslørende indikatorer fra tidligere intelligent aktivitet som rettferdiggjør dette kravet.

Det finnes en historisk metode som rettferdiggjør en vitenskapelig reformulering av design hypotesen. Den uttaler seg om den intuitive forbindelsen mellom informasjon og en forutgående aktivitet fra en intelligent designer. Disipliner som arkeologi, kosmologi, evolusjonær biologi og paleontologi slutter ofte ut fra forekomsten av enkeltstående, ikke-repeterbare begivenheter. Metoden som benyttes for å gjøre slike slutninger, kan hjelpe vitenskapsmenn å identifisere positive identifikatorer for intelligente årsaker i fortiden også.

Det finnes en slik metode som kalles abduktiv (abductive) metode:
Hovedpremiss: Hvis A inntreffer, så ville B forventes som en årsaksvirkning.
Bi-premiss: B blir observert.
Slutning: Det er grunn til å mistenke at A har inntruffet.

Det ligger i premissene at det kan være andre grunner enn A som mulig årsak. A må således veies opp mot andre alternativer. Men dersom A best kan forklare de fleste fakta eller data om saken, er A den beste hypotesen. Hva vil det så si å forklare noe best?

Det beste kriteriet her er såkalt 'årsaks-tilstrekkelighet' (causal adequasy). Historie-forskere må identifisere årsaker som er kjent for å produsere den type virkninger. En vurderer hypoteser etter lov om årsak og virkning. De som er kjent for å produsere slike effekter er bedre enn kandidater som ikke er vist å produsere slike effekter. Darwin forsøkte å etablere en slik 'årsaks-tilstrekkelig' sammenheng om omfattende biologiske endringer. Han søkte å vise at naturlig utvalg, med 'årsaks-tilstrekkelighet' frambragte effekten han prøvde påvise. Vi vil senere prøve vise at det ikke er en slik sammenheng i hans argumentasjon.

Om noe kan oppfylle kriteriet om 'årsaks-tilstrekkelighet' regnes det for å være den beste forklaringen. Som et eks. fra den kambriske eksplosjonen da: Om et trekk X er tilstede i den kambriske eksplosjon og om intelligent design er kjent for å produsere trekk X, så kan en gjøre en abduktiv slutning (se over), om at intelligent design kan være en årsak til trekk X. Men bare om den kambriske periode og dyr har trekk som bare intelligent design er kjent årsak til, kan en slutte med 'årsaks-tilstrekkelighet' til en tidligere intelligent årsak.

Tegn på Design

Fra 'Darwins Doubt' (S.Meyer, kap 18).

Vi har tidligere sett på en historisk (abduktiv) metode. Dannelse av informasjon er noe en stadig assosierer med bevisst aktivitet. Dette er bekreftet av overveldende erfaring . Dermed skulle kravet om årsakstilstrekkelighet, som denne historiske vitenskapsmetoden stiller, være oppfylt for intelligent design sin del. At intelligens er en årsak som er virksom i nåtiden, i stand til å genere spesifikk informasjon i ulike format, synes umiddelbart innlysende. For å omsette tanker til ideer, formes disse i ord, som igjen tydes til meningsinnhold -for mottaker med samme språkgrunnlag. At de så relateres til ulike erfarings/kunnskaps-forråd, gjør at meninger kan sprike mht. sannhetsgehalten..

Hovedtemaet, eller den røde tråden i boka vi refererer fra, er den kambriske tidsperioden og de mange nye dyreartene som oppsto i løpet av en periode på ca. 5 millioner år, eller ca 1,1 promille av jordas tidsalder. Grunnen til at mange har vært opptatt av den kambriske tidsperioden, er jo at nye livsformer plutselig oppsto i den perioden. Det var den gang ikke snakk om å endre eksisterende livsformer, men å nyetablere dem. Mange evolusjonsbiologer (Dawson, Erwin m.fl.) har også sett behovet for nye forklaringsmodeller for etablering av nye livsformer. De har stilt opp diverse krav som årsak for at så skal skje:
Årsaken til at nye livsformer skal inntreffe, må tilfredsstille følgende krav:
i) den må generere en ny livsform raskt
ii) den må generere et top-down mønster av tilsynekomst.
iii) den må kunne konstruere (ikke bare endre) komplekse, integrerte biologiske kretser.

De har også fastsatt noen årsaker som ikke fremmer slik nyutvikling:
a) En slik årsak er ikke beskrevet av noen nåværende foreslått teori for mikro- eller makro-evolusjon. Naturlig utvalg synes være uegnet til å danne ny informasjon, fordi den blir virksom etter ny funksjonell informasjon er dannet. Naturlig utvalg kan favorisere noen proteiner eller gener, men bare etter de utfører en funksjon. Uten funksjonelle kriterier til å lete i umåtelige store utfallsrom av tenkelige sekvenser, synes tilfeldig variasjon ute av stand til å produsere kvalitativt ny, meningsfull informasjon innen endelige tidsrammer. I tillegg til neo-darwinisme gjelder årsaks-utilstrekkeligheten også kjemisk evolusjon, puncutated equilibrium, teorier om selvorganisering etc.

b) En slik årsak er ulik noen observert biologisk prosess som opererer i dagens levende populasjoner. Flere ny-evolusjonære ideer forutsetter, men forklarer ikke, behovet for mekanismer som kan utrette det som kreves. Det gjør at en blir spørrende til hvordan nye livsformer oppsto første gangen (kambriske periode).

I tillegg til de ovenfor nevnte tre grunner, trenger den nevnte årsak til nye livsformer å kunne produsere:
iv) digital informasjon som må være spesifikk/funksjonell. En observasjon av Richard Dawkins: maskinkoden til genene er utvilsomt komputer-lignende. LeRoy Hood (bioteknologi pioner) refererer til koden i DNA som digital kode, og beskriver dem med liknende termer som software i PCer. Bill Gates kaller den mye mer avansert enn noen programvare, som noensinne er skapt.
v) strukturell (epigenetisk) informasjon:
vi) funksjonelt integrerte og hierarkisk orienterte lag av informasjon

Mange evolusjons-biologer erkjenner at man ikke har gjort rede for opprinnelsen til det første liv. Mange refererer manglende evne ved kjemisk evolusjon til å produsere biologisk informasjon, som en hovedgrunn for dette. Dessuten mener de at naturlig utvalg ikke kunne ha spilt noen rolle i evolusjonen før etter den første selv-replikerende organismen har oppstått.

Vi har ovenfor nevnt årsaks-tilstrekkelighet som et hovedkrav historie-vitenskap stiller for å anerkjenne noe som grunnlag for noe annet. Det er også krav til at noe skulle være i virksomhet i nåtiden. Da er det slik at vår uniforme erfaring bekrefter at en bevissthet, som jo besitter intelligens i ulik grad, er virksom nå mens dette skrives/leses. Siden vi ikke vet om noen annen nåværende virksom materialistisk årsak som produserer store mengder informasjon i digitalt/alfabetisert format, så er det kun en intelligent bevissthet som kan stå bak det.

Det synes klart at for å ha noen realistisk sjanse til å lykkes, må det være mekanismer for søking og målrettethet, som kan gjøre at tilfeldige mutasjoner kan avstedkomme nye former for liv. Bl.a. Richard Dawkins har deltatt i å utvikle data-programmer som simulerer genetiske algoritmer. Disse programmene rapporteres å kunne gjenskape den kreative kraften til mutasjoner og utvalg. De lykkes bare i den grad en forsyner programmene med en 'målsekvens'. Så simulerer en tilnærming til denne målsekvensen. Men et slikt 'forsyns-utvalg', har ingen dokumentert parallell i naturen, for å frambringe nye arter (ett av kravene i abduktiv -'slutning til beste forklarings'  metode (-se over). Den kambriske eksplosjon av ny informasjon i dyrearter, peker i retning av en annen årsaks-historikk. Der vil det ikke holde endog med en 'mimet' materialistisk prosess, som etterlikner en formgivende bevissthet.

Noe som forundrer i dyreverdenen, er hvordan samme gener kan gi opphav til vidt ulike organer og funksjoner. Et eksempel er dyreøyne, der samme gen kan gi opphav til både sammensatte øyne, med hundrevis av atskilte linser og 'kameratype' øyne, med en enkelt linse og retina-overflate. De gjennomgår ulik utvikling og benytter ulike interne strukturer og nerve-forbindelser til synssenteret i hjernen. Dette mønsteret med samme gener, ulik anatomi går igjen i hele artsmønsteret. Mange av de samme genene og proteinene spiller helt ulike roller, avhengig av den større organisme- og informasjons-konteksten de er i. Dette mønsteret motsier forventningene til neo-Darwinismen. Den forutsier at ulike voksne strukturer skulle produseres av ulike gener.

Mange ledende evolusjonære teoretikere innrømmer dette problemet. Sean Caroll erkjenner at neo-Darwinistiske spådommer på dette området er helt feilaktige. Stephen Jay Gold kaller oppdagelsen av polyfunksjonelle gener for 'klart uventet' og forvirrende i forhold til 'ortodoks' teori. Det finnes eks. på at de samme ordene, brukt omtrent like mange ganger, kan formidle taler (eks. Gettysburg-talen) med omtrent motsatt innhold. Det viser noe av parallellen med like gener, ulike organer i dyreriket. Det blir på en måte en kontekstavhengig, polyfunksjonell modularitet. Da blir det systemet som helhet, ikke de enkelte genene som bestemmer den ultimate funksjonsforskjellen mellom modulene på lavere nivå. Det samme gjelder forøvrig i all teknologi og kommunikasjons-systemer. Erfaringen viser at når vi vet hvordan systemer som besitter dette kjennetegnet oppsto, så var det ved intelligent design.

For tankeprosesser er det jo ofte slik at man finner ord for å uttrykke en tidlig, intuitiv idé. En har også forutseende evne til å bestemme funksjonelle mål, før de blir implementert. I tankeprosessen er det funksjonelle mål som styrer valg av ord og symboler blant et hav av irrelevant informasjon. Rasjonelle agenter har gjentatte ganger vist å kunne avstedkomme kvalitativt ny informasjon. Gjentatt erfaring viser at kun intelligente agenter/bevisstheter besitter denne egenskapen.

I den kambriske perioden var det et 'top-down', eksplosivt og diskontinuerlig mønster i framveksten av dyrearter i fossil-historien. Det er vanskelig logisk å unngå som forklaring at design-hypotesen gir en bedre årsaksforklaring for hoved-kjennetegne på den kambriske gåten.

Fra Darwins Doubt kap.19: Vitenskapsregler

Vi starter med en hypotese denne gangen: En hypotese som sannsynliggjør de foreliggende data, er bedre enn en hypotese som ikke gjør det. De foreliggende data er altså et velordnet og livsvennlig univers, både i mikro og makro-kosmos. Imidlertid er det mange i vitenskapen som rett og slett ikke vil betrakte design hypotesen (ID), som en forklaring på den kambriske eksplosjonen av nye livsformer. Dette gjelder uansett bevisenes stilling. Å gjøre det ville være å ødelegge vitenskapens prinsipper, slik de forstår dem.

Men er ID vitenskap?

Noen filosofer og vitenskapsfolk har slått fast at for en vitenskapelig teori å kvalifisere som vitenskap, så må den møte ulike kriterier som: testbarhet, falsifiserbarhet, observer- og repeter-/barhet.. Vitenskapsfilosofer kaller disse for 'demarkasjons-kriterier', fordi noen vitenskapsfolk bruker dem til å definere eller markere hva som er vitenskap og ikke.

Demarkasjonsproblemet

Historisk har vitenskapsmenn og filosofer tenkt at vitenskap kunne utmerke seg ved sin spesielle metode. Men forsøk på å knytte vitenskap fast til en bestemt metode har vist seg vanskelig fordi ulike bransjer benytter ulike metoder. Noen metoder bruker laboratorie-eksperimenter under kontrollerte betingelser, andre prøver å forklare eller rekonstruere spesielle begivenheter i fortiden. Noen disipliner søker matematiske beskrivelser, mens andre ser etter mekanismer for å undersøke lov-like sammenhenger ved referanse til underliggende mekanismer. Noen disipliner gjør forutsigelser for å teste teorier, andre tester konkurrerende teorier ved å sammenligne forklarings-kraften i dem. Noen disipliner, særlig i teoretisk fysikk, er ikke testbare i det hele, etc.

Historisk kjenner vi at da Newtons teori kom opp, var det en konkurrerende teori (Vortex) som hadde en mekanisk forklaring på gravitasjon (himmellegemer var omspent av eter..). Selv om Newtons teori forklarte mye mer om virkeligheten enn konkurrenten, ble den av mange (Leibniz m.fl.) sett på som uvitenskapelig! Gravitasjon virket jo på lang avstand. På en slik bakgrunn og med stadig nye vitenskapelige metoder, er det nå blitt et klima-skifte blant vitenskapsfilosofer. De fornekter nå nesten unisont demarkasjonskriteriene ovenfor, og betrakter dem nærmest som semantiske spørsmål. Det som det kommer an på, i spørsmålet om teori X er vitenskapelig eller ikke, er hvilken definisjon av vitenskap som brukes for å avgjøre spørsmålet.

I praksis ser en eksempler på uriktige teorier som oppfyller demarkasjonskriteriene, mens suksessfylte teorier ofte mangler tilsynelatende nødvendige kjennetegn på sann vitenskap. Det er blitt en nokså allmenn oppfatning at det er mye viktigere å slå fast hvorvidt en teori er god eller dårlig -om bevisene støtter den eller ikke, enn hvorvidt det kan klassifiseres som vitenskap. Kravene som stilles til ID, møtes ofte ikke av andre materialistiske vitenskaper. Om ID henviser til en ikke-observerbar enhet, en bevissthet som har spilt en rolle i tidligere tider, så henviser fysikk til krefter og felt. Biokjemikere trekker inn submikroskopiske strukturer, psykologer studerer pasienters mentale tilstand. Evolusjonsbiologer trekker inn ikke-observerte tidligere mutasjoner samt introduserer eksistensen av overgangsformer, som det ikke finnes fossilfunn av. Slike ting, lik handlingene til en intelligent designer, blir forklart ut fra observerbare tegn i nåtiden, ut fra hvilken forklaringskraft de innebærer.

Der det viktige er å frambringe en tilstrekkelig årsak, er det noen som kun er villige til å gå etter materielle årsaker eller mekanismer. Intelligens sees av noen som et rent materialistisk fenomen, som kan reduseres til nevrokjemiske reaksjoner i hjernen. Andre derimot kan se det som del av en mental virkelighet, som ikke er mulig å redusere fullt ut til hjerne-kjemi eller bare fysiske prosesser. Prinsippet om metodisk naturalisme i seg selv, trenger i seg selv begrunnelse. Er det metafysiske, nøytrale grunner for å kreve at historisk vitenskapelige metoder kun skal henvise til materialistiske/mekaniske grunner?

Det kan skape problemer når en for tiden ikke kan svare på alle spørsmål f.eks. om hvordan en intelligent årsak kan generere den informasjonen, eller arrangere materie for å forme celler eller dyr. ID introduserer en alternativ, årsaks-forklaring, som involverer en mental i stedet for en materialistisk årsak. ID synes faktisk bedre å forklare tilgjengelige data fra den kambriske fossil-eksplosjonen. Ut fra alt vi vet av erfaring om årsaker til informasjon, så er materialistiske forklaringer mindre effektive. Likevel kan det være vanskelig å vite hvordan en intelligent årsak handlet lang tid tilbake. Vi kan bare si at den intelligente årsak i arbeid, er ansvarlig for informasjonen i DNA og levende celler. Det har imidlertid alltid vært slike uløste problemer i vitenskapshistorien, og folk plasserer gjerne deres livsfilosofi 'i hullene'.

Det er liten tvil om at hos oss mennesker, som følge av viljesbeslutninger i vår bevissthet, at det kan skje noe som påvirker materielle tilstander i verden. Hva dette 'noe' er, vet ingen sikkert. Om det er koblinger mellom informasjonsrike hjerneceller, som påvirker nerver og muskler i hjernen, får vi overlate til forskerne. Her har man etterhvert stringente metoder, bygd opp av mye informasjon fra noen av de beste hjerner i verden. 'Lite blir overlatt til tilfeldighetene der'. Men for tiden har man ingen mekanistisk forklaring på det som kalles 'bevissthet - kropp'(mind-body) problemet. Selv om vi ikke kan forklare årsakene fullt ut, kan vi likevel klart spore virkningene. Du leser en slik virkning og tolker den nå. La det føre til litt ettertanke og ikke forkast den automatisk.

Det er en logisk grunn til at vi kan henføre en intelligent årsak fra visse trekk i den fysiske verden. Grunnen til det er at intelligens er den eneste kjente årsak til dette i vår samtid. Akkurat hvordan mekanismen som overfører design til materie virker, vet vi ikke når det gjelder mennesker. Og når det gjelder den hyper-intelligens som påvirket materiale slik at levende systemer ble formet, vil det kanskje være et gap for alltid. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke kan gjenkjenne tegn på aktiviteten til denne bevisstheten i levende materie. Å utelukke en slik mulighet, før den i det hele vurderes, vil føre til begrensninger både med hensyn til forskningsspørsmål og muligheter. Om intelligente aktører i denne verden vet vi f.eks. at de har forsyn/kan planlegge, noe som gjør dem i stand til å nå funksjonelle mål. De kan utvikle nye systemer fra scratch, uten å behøve lite på tilfeldige, trinnvis økende, prøve-og-feile systemer.

Et eksempel på en ny hypotese som delvis ble tilskrevet en slik design-tanke(Sternberg), var Encode-prosjektet i 2012. Det ble da rapportert fra massive studier av det menneskelige genom (hele den arvemessige informasjonen til en organisme). Konklusjonen var: minst 80% av genomet utfører signifikante biologiske funksjoner. Dette sto i motstrid til en langvarig oppfatning hos neo-darwinister at mesteparten av det var 'søppel'. Om en benytter metoden med å forutsi oppdagelser, styrker dette ID på bekostning av neo-darwinismen. Argumentet om masse overflødig materiale i genomet, var lenge et kron-argument for neo-darwinister. Når det gjelder virkemåte har en kommet til at de ikke-kodende deler av genomet på mange måter fungerer likt operativsystemet i en computer. De regulerer timing og uttrykkene til de kodende delene av genomet. I tillegg er det myriader av andre funksjoner, og utforskningen kommer til å fortsette..

Det synes klart at når så mange briljante forskere ikke har kommet fram til muligheten om en designer, er det fordi den muligheten er luket vekk i utgangspunktet. Om alle årsaker skal være naturalistiske, ja om naturen er alt som finnes (naturalisme), så forventer man ikke å finne noen intelligent løsning. Om intelligent design ligger utenfor biologiens grenser, så vil det hindre nye perspektiver og kan hindre fruktbar gransking av denne sannsynlige forklaring på livets opphav. I andre vitenskaper benyttes intelligens som planlegger og gjennomføring av prosjekter. Det synes klart at når det gjelder livets opphav og utvikling en gang for lenge siden, kaller det på andre metoder og krav til vitenskap, enn for kontrollerte, repeterbare forhold i et laboratorium..

Fra Darwins Doubt kap. 20: Videre implikasjoner..